RISAVIKA BEREDSKAP
LNG-anlegget i Risavika er ikke konsekvensutredet. Dette er et lovbrudd.
Som varslere har vi fulgt planlegging og utbygging av LNG-anlegget i Risavika i Sola kommune siden 2005. Et LNG-anlegg prosesserer enorme mengder metangass, og har risiko for storulykke*. Vi mener det med overlegg har blitt begått grove saksbehandlingsfeil i Sola kommune for å sikre at LNG-anlegget kunne bygges. Resultatet av saksbehandlingen der kommunen, kommunalt eierskap og private næringsinteresser ble sammenblandet, er at de 6500 beboerne rundt LNG-anlegget ikke har fått tilstrekkelig og lovpålagt beskyttelse mot en storulykke.
​
*En storulykke er hendelse der det inngår ett eller flere farlige kjemikalier, som oppstår i en storulykkevirksomhet og som får en ukontrollert utvikling som umiddelbart eller senere medfører en alvorlig fare for mennesker, miljø eller materielle verdier. En slik hendelse kan for eksempel være et utslipp, en brann eller en eksplosjon. Storulykkeforskriften er basert på EU-direktivet 85/337/EEC, det såkalte Sevesodirektivet.
​
Knut Sommerseth Jacobsen
​
BAKGRUNN
Den første artikkelen en kan spore i Stavanger Aftenbladets (SA) arkiver om Lyse og deres planer på Nord Jæren for et gasskraftverk er fra 6 september 2001.
Styreleder i Lyse Energi Lars Anders Myhre (A) ble intervjuet om planene for et gassrør fra Kårstø til Risavika og om Lyses visjoner.
I Aftenbladet 17 februar 2004 sier Lars Anders Myhre at Lyse ikke utelukker CO2 rensing i Risavika, eller at de vil søke om et pilotanlegg uten rensing og utvikle teknologien senere.
På dette stadiet hadde Stortinget bestemt at pilotanlegget for å demonstrere teknologi for CO2 rensing var på Mongstad. Styrelederens visjon var derfor uten forretningsplan. En konsesjon for et gasskraftverk var ikke oppnåelig.
Myhre sitt problem var imidlertid at styret i Lyse hadde brukt ca. 670 millioner kroner av innbyggernes egenkapital (i 2003) til et gassrør fra Kårstø til Risavika, der det ikke lenger var tilstrekkelig avsetning for gassen.
Gasnor på Karmøy uttalte at de enkelt kunne dekke Rogalands behov for naturgass med bil.
Det er klart at styreleder Myhre og direktør Eimund Nygaard i Lyse ville ha store problemer å forsvare en investering på 670 millioner kroner uten en forretningplan. Løsningen ble en plan om et LNG-anlegg i Risavika. I en artikkel i SA 8 mars 2005 opplyser Lyse at de vurderer å bygge en LNG fabrikk, ikke et gasskraftverk.
Derfor ble ideen om en LNG fabrikk introdusert som en hastesak. Lokaliseringen var ikke et tema. LNG fabrikken måtte plasseres der gassrøret allerede var ilandført i Risavika.
KOORDINERINGS-GRUPPEN FOR STORULYKKE
​Koordineringsgruppen skal:
følge opp Norges internasjonale forpliktelser overfor EU etter Seveso III-direktivet
ha oversikt over hvilke virksomheter som er omfattet av storulykkeforskriften og bidra til at aktuelle virksomheter gjøres oppmerksom på sine plikter
legge til rette for at myndighetene tolker og følger opp Seveso III-direktivet på en enhetlig måte
(Fra DSB sine nettsider)
BREV TIL KOORDINERINGS-GRUPPEN FOR STORULYKKE JANUAR 2023
​
Til koordineringsgruppen for storulykke ved:
DSB, Ragnhild Gjøstein Larsen og Vibeke Henden Nilssen
Arbeidstilsynet, Kristin Log Indbjo
Miljødirektoratet, Alexander Kristiansen
NSO, Inger Hanne Bye
Ptil, Espen Landro
Som varsler har jeg fulgt planlegging og utbygging av Lyse sitt LNG-anlegg i Risavika i Sola kommune siden 2005. Et LNG-anlegg prosesserer metangass, og har risiko for storulykke. Flere aktører har i denne perioden dokumentert grove saksbehandlingsfeil i Sola kommune for å sikre at LNG-anlegget kunne bygges på denne spesielle lokasjonen. Samrøren mellom kommunen sine interesser, det kommunale eierskap i Lyse og private næringsinteresser resulterte i at sikkerheten til de 6000 beboerne og virksomhetene rundt LNG-anlegget ikke har tilstrekkelig og lovpålagt beskyttelse mot en storulykke.
LNG-anlegget er ikke konsekvensutredet. Dette er brudd på Seveso-direktivet. (Storulykkeforskriften)
Storulykkeforskriftens krav om informasjon til beboere (og kommunestyret) om fare for storulykke ble fjernet fra saksprosessen. (Vinnem; sammendrag og konklusjon, «MSA 230» side 26)
En dispensasjon fra Norges vassdrags- og Energidirektorat (NVE) om fritak for konsesjon fra naturgassforskriften ble misbrukt til å fjerne krav om konsekvensutredning. I den forbindelse dokumenteres dokumentforfalskning. (Politianmeldelse side 3-5)
Lyse lagde i 2006 en konsekvensvurdering til kommunens saksdokumenter som skulle være nær opp til en ordinær konsekvensutredning. Denne vurderingen inneholder ikke informasjon om fare for storulykke. I 2010 beskrev Fylkesmannen i Rogaland denne vurderingen slik:
Tiltaket er eit av dei som alltid skal greiast ut etter " Forskrift om konsekvensutredninger", vedlegg 1, pkt. A.1. Me kjenner ikkje til om dette er gjort. Klif bør også vurdera om kravet til konsekvensanalyse etter forureiningslovas § 13 er oppfylt. Miljøanalysen er m.a. basert på ei konsekvensvurdering frå 2006. Etter vår vurdering er ikkje innhaldet i konsekvenvurderinga frå 2006 godt nok til å vere verken konsekvensutgreiing eller konsekvensanalyse. (Se vedlegg)
Et eksempel på konsekvens av manglende bruk av storulykkeforskriften er Sola kommunes «Risiko og sårbarhetsanalyse 2012». I saksdokumentene til kommunestyret var ingen av kommunens storulykkevirksomheter inkludert.

På spørsmål fra talerstolen i kommunestyret om hvorfor LNG-anlegget ikke var inkludert i dokumentet med en konsekvensutredning, svarte rådmannen at NVE hadde gitt LNG-anlegget fritak for dette i 2006. (hvilket ikke er korrekt)Du er medlem i koordineringsgruppen for storulykke (se Vinnem punkt 7.4), og i lys av dette ber jeg om at storulykkeforskriftens intensjon følges opp. Beredskapsplaner for beboere og nabobedrifter reflekterer ikke at LNG-anlegget eksponerer flere tusen mennesker for potensiell fare. Som et minimum må en kunne forvente at de ansvarlige etater følger lovverket slik at beboerne får best mulig beskyttelse dersom det utenkelige skulle skje.
​
Noen av komiteens medlemmer er åpenbart inhabile i sakens anledning, men det bes om at resterende medlemmer, på vegne av innbyggerne i Tananger, påtar seg det ansvar som påhviler dem.
​
Knut Sommerseth Jacobsen
​
Vedlagt er:
1 Professor emeritus Jan Erik Vinnem «Gransking av svikt av samfunnsmessige barrierer 2008»
2 UIS prosjektoppgave MSA 230 2010.
3 Fylkesmannen i Rogaland «Uttalelse til søknad frå Skangass AS om løyve etter forureiningslova til etablering og drift av LNG-anlegg i Risavika, Sola kommune» 2010
4 POLITIANMELDELSE AV SAKSBEHANDLING AV REGULERINGSPLAN 0386-RISAVIKA SØR- BULKOMRÅDE OG GASS ANLEGG. 2016, henlagt.
SVAR FRA DSB PÃ… VEGNE AV KOORDINERINGS-GRUPPEN FEBRUAR 2023
Svar fra DSB på vegne av koordineringsgruppen for ​storulykkeforskriften
Viser til brev datert 09.01.2023 stilet til koordineringsgruppen for storulykke der du ber om at storulykkeforskriftens intensjon følges opp, særlig med tanke på beredskapsplaner beboere og nabobedrifter.
DSB svarer med dette på vegne av alle myndigheter som er representert i koordineringsgruppen for storulykkeforskriften. Storulykkemyndighetene følger opp at virksomheten opererer i henhold til regelverket gjennom tilsyn, gjennomgang av sikkerhetsrapport og annen saksbehandling som er pålagt gjennom Seveso III-direktivet. I tillegg følger de enkelte storulykkemyndighetene opp virksomheten gjennom sitt fagregelverk.
Når det gjelder beredskapsplaner for beboere og nabobedrifter forutsetter DSB at de aktuelle myndighetene og nød- og beredskapsetatene følger de plikter de er satt til å ivareta på sitt område, slik at kravet i Seveso III-direktivet om ekstern beredskap blir ivaretatt.
STORULYKKEFORSKRIFTEN ER IKKE BRUKT
Se side 46, kapittel 7.5 og 7.6
Les granskningen her. Den er informativ.
HAR KOMMUNENS BESLUTNINGSPROSESS VÆRT ROBUST?
Studentene dokumenterer det samme som professor Jan Erik Vinnem gjør i 2008; Storulykkeforskriften ble ikke brukt. Side 22: Storulykkesforskriften (2005) er nevnt flere ganger i teksten, men det er ikke lagt frem noen vurderinger av LNG-anlegget i forhold til denne.
Side 28/29: Sola kommune og Lyse bestemte seg på forhånd for at anlegget skulle plasseres i Risavika. Dette ser vi bla gjennom at Risavika Havn er privat forslagsstiller av reguleringsplanforslaget, etter at de inngikk avtale med Lyse om at LNG-fabrikken skulle etableres i Risavika.
Side 29: I den politiske debatten før vedtak om å gi tillatelse til bygging av LNG-anlegget ble det diskutert noen elementer av risiko. Faktorene som ble vurdert var høyde på lagringstanken, mulig utslipp ved tanking av skip, og plassering av rørtrasé men ikke samlokalisering med utenriksterminal og bensintank-anlegg, eller potensialet for storulykke. Dette kan ses på som en avledning.
Side 33: Et eksempel er som vi har nevnt i kapittel 4, at rådmannen behandler innkomne klager fra beboere, og plukker ut essensen av klagene for å gi det videre til politikerne som skal fatte beslutninger. Dette er en mulighet til å manipulere den informasjonen som politikerne får, og slik styre de i en retning som administrasjonen ønsker.
Side 34: Prosessen ser også ut til å bære preg av at kommuneadministrasjonen i utgangspunktet har vært ukritisk positiv til etablering av anlegget. Deres saksforelegg er utarbeidet med sikte på å få vedtaket godkjent. De har styrt informasjonen og dermed også sterkt påvirket avgjørelsen.
LNG-ANLEGGET ER IKKE KONSEKVENSUTREDET
• LNG-anlegget ikke ble konsekvensutredet i henhold til konsekvensutredningsforskriften i plan- og bygningsloven.
Formålet med en konsekvensutredning er å sikre at hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under forberedelsen av planer og tiltak, og når det tas stilling til om, og på hvilke vilkår, planer eller tiltak kan gjennomføres. Tiltaket kostet også betydelig mer enn 500 millioner kroner hvilket alltid skal konsekvensutredes.
​
• Storulykkeforskriftens krav om konsekvensutredning og informasjon til beboere (og kommunestyret) om fare for storulykke ble fjernet i saksprosessen. Daværende Artikkel 4 i Seveso II direktiv 85/337/EEC, påbyr at alle tiltak som kan ha betydelige konsekvenser for samfunn, belyst i kriteriene listet i Annex III, skal konsekvensutredes. Det forelå ingen dispensasjon for konsekvensutredning av LNG anlegget, som påbudt for Annex II industri (upper tier) i Directive 85/337/EEC.
​
• Dispensasjonen til Lyse Gass AS fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), om fritak for konsesjon fra naturgassforskriften, ble misbrukt til å fjerne krav om konsekvensutredning i plan- og bygningsloven (PBL) og storulykkeforskriften. NVE har ikke mandat over plan- og bygningsloven eller storulykkeforskriften eller til å gi fritak for konsekvensutredning med hensyn til disse lovene. Nederst på siden er en lenke til dokumentasjon hvor NVE bekrefter dette.
​
• Rådmannen ba tiltakshaver Lyse lage en konsekvensvurdering som skulle være nær opp til en ordinær konsekvensutredning. Denne vurderingen var ikke en reell konsekvensutredning, og den inneholder ikke informasjon om fare for storulykke. I sin egen vurdering skrev tiltakshaver Lyse at de hadde fått fritak for konsekvensutredning. I 2010 beskrev Fylkesmannen i Rogaland denne vurderingen slik: (Ref. 2010/2275 Arkivnr: 461.3).
Tiltaket er eit av dei som alltid skal greiast ut etter " Forskrift om konsekvensutredninger", vedlegg
1, pkt. A.1. Me kjenner ikkje til om dette er gjort. Klif bør også vurdera om kravet til
konsekvensanalyse etter forureiningslovas § 13 er oppfylt. Miljøanalysen er m.a. basert på ei
konsekvensvurdering frå 2006. Etter vår vurdering er ikkje innhaldet i konsekvenvurderinga frå
2006 godt nok til å vere verken konsekvensutgreiing eller konsekvensanalyse.
Fylkesmannen krevde ikke retting av at saksdokumentene manglet en påbudt konsekvensutredning.
​
​
FYLKESMANNENS BESKRIVELSE AV LYSE SIN "KONSEKVENSVURDERING"
Tiltaket er eit av dei som alltid skal greiast ut etter " Forskrift om konsekvensutredninger". Me kjenner ikkje til om dette er gjort. Miljøanalysen er m.a. basert på ei konsekvensvurdering frå 2006. Etter vår vurdering er ikkje innhaldet i konsekvenvurderinga frå 2006 godt nok til å vere verken konsekvensutgreiing eller konsekvensanalyse.
EFTAS SURVEILLANCE AGENCY, ESA
Ledende politikere som tidligere ordfører Ole Ueland og tidligere rådmann Ingrid Nordbø har argumentert med at all saksbehandling om LNG-anlegget må være i orden siden denne er gjennomgått av Fylkesmannen i Rogaland (FMRO), Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap DSB, Justisdepartementet og til slutt ESA.
​
I FMRO sitt svarbrev på klage over saksbehandling henviser FMRO til blandt annet til konsekvensutredningen av LNG-anlegget. Det eksisterer ikke noen konsekvensutredning av LNG-anlegget. Klagen ble avvist.
​
ESA avviste klage på bygging av LNG-anlegget med å henvise til at det var utført en konsekvensutredning. Denne dokumentasjonen fikk ESA fra Justisdepartementet som brukte Lyse sin konsekvensvurdering fra 2006 til dette.
INNBYGGERINITIATIV 2008
Kravene i innbyggerinitiativet var at rammetillatelsen trekkes midlertidig tilbake og at byggingen stanses inntil alle relevante og faktiske forhold er belyst og full konsekvensutredning foreligger.
Dette ble signert av 673 personer bosatt i Sola kommune.
​
I saksdokumentene til kommunstyret bad rådmannen kommunestyret å avvise innbyggerinitiativet med begrunnelse blant annet at NVE hadde gitt fritak for konsekvensutredning. Dette var ikke korrekt. Avvisningen ble fattet på feil grunnlag.